Vårt “DNA”

 Kommunikologi – Bakgrund. Utveckling. Kunskapdeoxyribonucleic-acid-64273_1920

Översättning till svenska pågår 

Fagutvikling / kunnskapsutvikling

Ved Jorunn Sjøbakken og Truls Fleiner

JORUNN SJØBAKKEN, f. 1950, Grytøya, Harstad, Norge.

Sykepleier; spesialist i psykiatri og pedagogikk.

Hovedoppgave i pedagogikk: ”Psykiatrisk Sykepleie – Forslag til struktur for et videreutdanningsprogram”. Institutt for sykepleievitenskap (vårdvetenskap) (ISV), Norges Sykepleierhøyskole, Oslo 1981, (senere under Medisinsk Fakultet, Universitetet i Oslo).

Ledet og gjennomførte dette programmet ved høyskolen i Oslo.

 

TRULS FLEINER, f. 1943, Harstad.

Samfunnsvitenskapelig embedseksamen, cand.polit, med pedagogikk som hovedfag (master) og sosiologi og psykologi som bifag.

Hovedfagsavhandling: ”Kommunikasjon – En drøfting (analyse) av begrepet i tverrfaglig perspektiv og med spesiell vekt på avviksproblematikk”. Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo, 1976.

Oppgaven omhandler bla:

Gregory Bateson og Palo Alto-gruppens relasjons- og interaksjons-studier, og implikasjoner av dette for andre disipliner og forandringsarbeid generelt;

klassifikasjon av noen sosial- og adferds-vitenskapelige discipliner i henholdsvis basal og feltdisipliner;

klassifikasjon av fagtermer: individ-, gruppe- og interaksjons-termer.

 

BEGGE:

Flerfaglig grunn-, etter-utdanning, og erfaring.

Ved siden av og etter høyskole-/universitetsstudier: variert erfaring fra flerfaglige team med ulike typer forandringsarbeid, (pedagogisk, terapeutisk, veiledning, konsultativt….), parallelt med diverse faglige spesialstudier omkring forandringsprosesser.

Allerede siden studiedagene – generelt opptatt av fag-/kunnskapsutvikling og spesielt brobygging mellom kunnskapsdisipliner

Konstaterte tidlig, allerede på 1970-tallet: 3 hovedveier for fag-/kunnskapsutvikling:

  • framskaffe flere og flere detaljer (ned-chunking), ”nyttig inntil en viss grense”, ”for mange tanker i hodet blir lett    bremsende”
  • beskrive grunnleggende fenomener og prosesser med mange navn/termer (sideveis-chunking), ”virker ofte kamuflerende”, ”gir inntrykk av en større kompleksitet enn det som finns
  • mangelvare/bristvara: sammenfatte og klassifisere fagkunnskap (opp-chunking). ”få tanker i hodet – mye å gjøre – flexibilitet i praksis”

”..noe må gjøres…”

Oppdagelser og Beslutninger

Fler-faglige/disiplinære studier og praksis ga muligheter for å sammenligne kunnskaper på tvers. Videre oppdage og konstatere at fundamentale fenomener og prosesser i hvordan systemer (individ, relasjon, gruppe, organisasjon, samfunn) fungerer funksjonelt eller dysfunksjonelt er beskrevet i mange ord/begreper/språk. ”Kjært barn har mange navn” i vitenskapen som i livet for øvrig – spesielt de kunnskapsområder som arbeider med immaterielle fenomener – til forskjell fra naturvitenskap og materielle fenomener.

Felles mål for all kunnskaputvikling, og samfunnsarbeid knyttet til dette:

Tydeliggjøring (evidens), tilgjengeliggjøring (dokumentasjon) og fordeling av kunnskap.

Vårt valg:

  • Tydeliggjøring gjennom taxonomi:
  • sammenfatning, klassifikasjon av fagkunnskap,
  • begrepsanalyser for å velge samlebegreper som felles/gemensamt språk på tvers av bransjer og kunnskapsområder
  • Tilgjengeliggjøring gjenom trenings-/utdannings-program med
  • et relativt lite og sammenfattet materiale (jfr ovenfor)
  • meget varierte pedagogiske aktivitetsrammer.

Verdipotensiale:

Fells/gemensamt fagspråk og forståelsesrame.

Bredere fordeling av kunnskap.

 

Metadisplin– studiet av disipliner – Sammenfating og klassifikasjon av fagkunnskap, Taxonomi

Metadisiplinen Kommunikologi

er oppstått / utviklet gjennom å velge som

Utgangspunkt og prosjekt:

Når detaljmengden i kunnskaps-, informasjons-massene, i basal og feltdispliner blir veldig stor, blir det viktig å arbeide med

  • sammenfatning (chunking up) og klassifikasjon av fagkunnskap
  • velge inkluderende samlebegrep, slik at den nye og mindre kunnskapsmassen blir annerledes oversiktlig og handterbar både i kunnskapsforvaltning og kunnskapsformidling,
  • kongruent med behovene for tydeliggjøring (evidens) og tilgjengeliggjøring (dokumentasjon).

Ut fra en interesse og påstått behov (Fleiner & Sjøbakken 1970 tallet), uttalt behov og ambisjon, for brobygging mellom kunnskapsområder (Ruesch & Bateson 1951, Bateson 1979, Haugsgjerd 1970), og gjennom å ta utgangspunkt i et relativt stort utvalg av eksisterende fagkunnskap omkring kommunikasjons og forandringsprosesser er denne type arbeid i dette tilfelle gjort gjennom

  • flerdisplinære studier og praksis fra både basaldisipliner (som sosiologi, psykologi, interaksjons- og relasjonsstudier; og felt-disipliner (som pedagogikk, sykepleievitenskap, medisin, psykiatri)
  • spesialstudier/etterutdanning gjennom
  • faglitterære studier, kurser, seminarer
  • fordypning gjennom omfattende pedagogiske treningsprogram i
  • Gestaltterapi og konfluent pedagogikk med George og Judith Brown),
  • Familieterapi med Virginia Satir,
  • Nevrolingvistisk programmering og hypnose med John Grinder,
  • Concentrativ movementv therapy (nevromotorisk arbeid) med Miriam Goldberg
  • sammenligne fagkunnskap: metoder, modeller,
  • oppdage og beskrive likheter forskjeller.
  • sammenfatte, klassifisere fagkunnskap, fagtermer – også daglige ord – knyttet til kommunikasjons- og forandringsprosesser gjennom
  • begrepsanalyser for å velge nyttige samlebegrep som fungerer som felles språk/fagterminologi på tvers av bransjer og kunnskapsområder.

Resultat som internasjonalt over tid, har vist seg funksjonelt og nyttig.

  • felles/gemensamt språk / terminologi –
  • felles materiale, felles forståelsesrammer, felles kunnskap, felles kompetanse,
  • fordeling av kunnskap, (også avmystifisering av kunnskap?)

**************************

EXEMPEL, på sammenfatning av flere termer til ett samlebegrep:

JEG // DU- (VI //DERE)-sortering // usortering (respekt versus disrespekt/krenkning av grenser), som samlebegrep (metanym, hypernym) for:

egofusjon – egodifferensiering – egogrenser (Bowen),

invalidering – ugyldiggjøring (Laing),

mystifisering, invisible loyaliteis (Boszormenyi Nagy),

tangential respons (Ruesch),

klassikerne projeksjon, symbiose, folie ä deux,

invadering,

entanglement – disentanglement,

konjunktiv og disjunktiv kommunikasjon,

skille mellom observasjon (Du) og vurdering (Jeg),

dominerende, overbeskyttende

etc…

Det at så mange kunnskapsarbeidere gjennom tiden har valgt å beskrive sine erfaringer, forskningresultater, metoder etc i slike termer – korrelert med våre egne erfaringer, ga oss den antagelsen / presupposisjon, at det vi har valgt å beskrive med samlebegrepet (hypernymet, metanymet)

Jeg//du (Vi De/dere) sortering versus U-sortering bør klassifisere som en fundamental

NØKKELFAKTOR i henholdsvis funksjonelle og dysfunksjonelle relasjoner i famileliv, i arbeidsliv, i fritidsliv, ….(you name it)……

Å studere den faglitteratur omkring de over nevnte begrepene var for oss, og vil for andre presumptivt være en relativt langvarig og KOMPLEKS prosess.

Det å presentere essensen i Jeg // Du-sortering og trene studenter i å begynne og anvende det i praksis, har erfaringsmessig vist seg relativt ENKELT.

Det å implementere forståelsen til mange sammenhenger (skaligheter), og over tid beholde lojaliteten til det fundamentalt enkle, er en kontinuerlig utfordring.

 

Dimensjoner ved kunnskapsarbeid

1): Kunnskapsutvikling

  • studerer, sammernligner/jämnför fagkunnskap; forskning, metoder, kunnskapsforvaltere (operatører).
  • Begrepsanalyser: sammenligner fagtermer/begreper; undersøker ords opprinnelige /ursprunglige betydning (etymologi) ; kongruens // inkongruens mellom ords betydning, begrepers innebyrd og anvendelse;
  • klassifiserer presumptive ”nøkkel”faktorer for forandringsprosesser
  • Velge samlebegreper (hypernym) som utgjør et tverr-faglig/-disciplinärt språk (terminologi / nomenklatur).

2): Kunnskapsforvaltning

Kommunikologistudenter lærer ikke metoder, de lærer å identifisere og beskrive hva fex metoder består av.

Kunnskap om ”nøkkel”faktorer gir andre flexible muligheter i praksis enn metoder som sammenligningsvis kan betraktes som ”ferdigpakker” av aktivitetsrammer og sorteringer.

Ett aktuelt arbeidsområde i kommunikologien er analyse (filtrering) av fagkunnskap, inkl. metoder og modeller for å sjekke om vi kan beskrive og evaluere med det materiale, og den terminologi som vi har; eller om det oppdages nøkkelfaktorer i kommunikasjons- og forandrings-prosesser som vi ikke kan beskrive med kommunikologiske terminologi.

Likeså studere forskningsrapporter, studier for å undersøke om resultatene, konklusjonene der er noe vi visste fra før ut fra den kommunikologiske kunnskapen vi allerede har – eller ikke.

3): Kunnskapsformidling – Pedagogikk

Med store detaljmengder av kunnskap blir undervisning og utdanning ofte smalsporet ved fex å anvende mye rent språklig pedagogiske aktivitetsrammer som lesing, forelesninger, skriving.

Med en inkluderende sammenfattet og klassifisert kunnskapsmasse, tar man samme innhold/materiale gjennom et større antall aktivitetsrammer og vesentlig bredere spektrum av pedagogiske aktivitetstyper.

Verdipotensiale: Fells/gemensamt fagspråk og forståelsesrame.

Bredere fordeling av kunnskap.

© Jorunn Sjøbakken & Truls Fleiner, Helgeroa februari 2016